DET ER PÅSKEFERIE! DIGG! Etter en lang skoledag hvor tallene surret, de historiske hendelsene ble uinteressante og det norske språket virket totalt unødvendlig, har jeg ferie! Uansett om jeg skal jobbe eller ikke er det ferie. Bare jeg slipper det fæle skolemase er jeg fornøyd!
Aaah, ferie. Kankje jeg får kommet et stykke på Breaking Dawn. Merker jeg klør i fingrene på å finne ut hva som skjer vidre.
Da jeg kom over denne søte gule kjolen på H&M klarte jeg ikke å gå forbi. Den var i svart også, men siden solen står for døren og jeg har altfor mange svarte plagg i skapet mitt fra før av, ble det gul. Gleder meg til å bruke den over en bikini, med solbriller og gladiator-sandaler til. Drømme.
I dag gjorde jeg det store. Kanskje litt dumt, med tanke på tidspunktet. Det er snart samkjøring av russetid og heldagsprøve-tid. Med en gang det stresset er over kommer eksamnene. Jeg har påskeferien da. Det er jo bare 700 sider med inviklede tanker fra Bella og tanke-vriende engelsk. Jeg begynte å lese Breaking Dawn, den siste boken i Twilight-sagen. De første 70 sidene har ikke skuffet, så, det blir nok braa.
Jeg har forresten også forvirret meg inn på Tumblr. Snart vet jeg ikke hvilke sider jeg er medlem av og ikke, haha. Det blir for mye. Noen:
Tumblr. Flickr. Facebook. Fotoeske. We♥it. Lookbook. Bloglovin’.
Er du medlem av litt for mange slike sider også?
Flere bilder finner du på min flickr side.
Jeg dro med meg kameraet og stativet inn i stua. Der ble jeg iakttatt av en sur liten pus og en million fisker som bare tenker på mat. Jeg tok også noen – faktisk – ganske pene bilder av akvariumet, men siden jeg ikke liker fiskene får de ikke lov til å havne på bloggen min heller. Så det så.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne synge. Bare så jeg kunne laget min helt egen versjon av Hallelujah. Da blir det ikke mye gitarkompis-musikk skal jeg si dere.
Kameraet under er oldemors. Digger det. Jeg vet ikke hvordan man tar bilder med det (?), men det er lite og super søtt.
Når ting ikke går helt slik jeg hadde tenkt, når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre eller når jeg er lei meg: skriver jeg et blogg-innlegg i hode mitt. Som oftest blir det langt, surt og den beste måten å få frem det jeg egentlig hadde følt hadde vært å lage en videoblogg hvor jeg skrek av sinne med tårer som sprutet.
Jeg har på forhånd bestemt meg for å skrive det ned og trykke publiser. Men: Enkelte ting burde jeg holde for meg selv.
Selv om det faktisk har blitt til at vi elsker å lese om andre sine miserable liv og så fort noen kommer med noe positivt eller skryter av seg selv ønsker vi personen død. Ingen andre enn oss selv skal lykkes, right? Vi er egoister hele gjengen.
Føler det er litt for mye kreativitet som flyr i luften om dagen. Jeg sier ingenting negativt med det, for jeg elsker det! Det eneste som mangler nå er at hode mitt ikke ruller ned rullegardinen for hver tiende centimenter det flytter seg.
Jeg har lyst til å ta bilde av solen. Ikke direkte, men ja. Det er ingen motiver som har vært fine nok enda. Den første solen er penest. Den er kald, samtidig som den er varm, og det kan man se. Herlig.
Tross min snufsing og unormalt høye kropstempratur tok jeg turen til Meny – rettere sagt til posten. Der ventet den søte lille pakken fra HM på meg. Jeg hadde ikke samvittighet til å la den ligge over natten. Eller var det tolmodighet? I den lå en bikini-overdel, to underdeler og etpar svarte gladiator-sandaler. Nå kan sommeren komme!
Jeg har allerede merket at luften bytter mer og mer over til vår. Bare den dumme snøen kunne forsvinne og ta med seg det kalde som ligger i luften. Perfekt. Føler jeg er litt for lei av stikkende skjerf og votter som gjør at du får ti tommeltotter.
Man skulle trodd at det beste å gjøre når halsen gnager, nesen renner og hode dunker var å ligge stille i en seng med TVen på. Feil. Da blir jeg bare liggende å sutre, vri meg og snufse som en gal. Derfor har jeg begynt å tegne en ny vegg med prikker. De er tegnet med kullstift. Ingen tapet her i gården, nei. hihi
Russetiden nærmer seg skummelt fort nå. Jeg vet ikke om jeg skal glede med med sommerfugler i magen mens jeg ruller rundt på gulvet av utolmodighet eller om jeg skal ta å tré russeluen over hele meg og gjemme meg under den til 18. Mai. Jeg har endelig fått ut fingeren og kjøpt alle, (utenom et jeg er usikker på om jeg skal på enda), billettene til treffene jeg skal på. Det eneste jeg mangler nå er de tre vesentlige tingene: russebuksa, russelappen og bilen ferdig malt og rullende på veien.
