Siden forrige inlegg har det skjedd mye. Ting jeg skulle ønske aldri hadde skjedd. Jeg våkner fremdeles opp hver morgen og krysser fingrene for at det bare var et mareritt. Sekunder etterpå slår virkeligheten meg i ansiktet. Ellers .. har håret blitt blondt, og ikke bare av solen. Jeg har hatt tidenes sydenferie, på Lervik! Blitt grusomt solbrent, 2 (!) ganger. Sånn går det når man aldri lærer. Jeg har blitt hele 20 år. Og da er det bare noen år til jeg begynner å telle den andre veien.
12.12.10 fikk jeg bli fadder for denne søte lille jenta, Mariel.
Den minner meg om sist desember. Følelsen av å være ubundet men fremdeles bare tenke på en person. Ikke hvem som helst en person, en du ikke vet noen ting om, men vet nok om til å vite alt. Den gangen. Bare ved å stirre drømmende opp i luften kan du lukte det, se det for deg. Du lute på om han mente det samme med deg som du mente med han. Hvor mye man skulle åpne seg. Hvordan er han? Hater første-date. Du savner Verdensspeilet om vinteren. Musikken, lukten, den litt sære caféen på hjørnet. Det dempede lyset, menneskene som snakket, klærne du hadde på deg, skjærfet han ville du skulle ta av deg. Han sa det ikke høyt, selvfølgelig ikke. Converse i snøen, den uutholdelige kulden. Følelsen, opplevelsen. Det er uforklarlig, men fremdeles forklarlig på en uforklarlig måte.
Da har jeg offesielt begynt ved NKF og de to neste årene skal jeg bruke som student – nerd – for å bli interaksjonsdesigner. Jeg har også vært på enda en konsert med Soundstorage, på Bedemarten, i Sarpsborg. Ellers så prøver jeg å finne meg en jobb, og savner kjæresten min utrolig mye.
Jeg klarer ikke kaste kvitteringer. De ligger rundt omkring på rommet mitt til jeg legger de bort, eller til mamma kaster dem. Som dere vet så er de fleste kvitteringer kjedelige hvite, men jeg fant denne søte (bildene over). Den er fra Monki og er super-super-ultra-søt. hihi
Juni har gått altfor fort. Om en dag, første juli, har jeg vært sammen med verdens beste kjæreste i et halvt år. Og om en måned flytter jeg offisielt til Oslo.
+ at jeg fikk meg en positiv overraskelse i dag. Jeg var så sikker på å få 2 på økonomi-skriftlig-eksamen, men neida(!) jeg fikk 4. Møtte læreren min på jobb og jeg ble sååå glad.
Jeg var med kjæresten min på jobb i går. Snill som jeg er sto jeg opp i syv – halv åtte tiden for å kjøre innover til Oslo. Etter noen turer mellom Operaen og Opera-lageret var han ferdig og vi kunne tusle innover til sentrum. Da ble det å gå oppover Karl Johan, gjennom slottsparken og oppover Bogstadveien for å finne leiligheten min. Etter at vi la fra oss etpar ting der gikk vi gjennom etpar klesbutikken – som Michael var super-fornøyd med, hihi. Og siden jeg har verdens beste kjæreste spiste vi på Egon før vi tok toget hjem.
Nå må jeg savne han i fem dager, fordi Dum Dum ikke kan spille uten instrumenter..
Klokken ringte 10.00 – ja, jeg har på vekkerklokke i ferien. Jeg slang på meg en joggebukse og genser. Da jeg satte foten utenfor romdøra mi bannet jeg høyt inne i hode mitt. Vi trenger ikke mer snø nå! Huset var helt stille, til tross for at det ellers pleier å være overfult av en masete, bortskjemt katt og andre familiemedlemmer. Jeg satt å spise frokost for meg selv. Etter å ha sett hele første sesongen til Trueblood på under 24 timer og utallige episoder av Sex and the city fristet det ikke å sette seg bak TV-skjermen atter en gang. Derfor baket jeg. Boller, kanelsnurrer og sukkerS.
I dag skal min kjære søte Lindis feires! Man blir bare 19 år en gang, og sammen med gode venner kan ikke dagen blir noe bedre. To ganger hurra for Lindis! Hihi.
I dag er det Mors-dag, valentins-dag og fastelavens-dag på en gang! Yeey. Det er nesten som bursdag, julaften og konfirmasjon (?) samtidig. Nesten. Da kan jeg jo bare sitere alle andre på Facebook: Jeg har verdens beste kjæreste. Nommen, nommen, så søt jeg er. Får håpe de er fornøyd med salget av søte kort og roser i dag. (Les: i går).
Innlegget må avsluttes med verdens mest kjente klisje bilde, når det kommer til hjerter:
Jeg styrer nesen i retning Oslo i dag, igjen. Denne gangen skal jeg se Raskemenn på Christiania teater. Selvfølgelig med mennesker man er kjempe glad i, slik at det hele blir enda bedre. Yeey, me!
Hva er vel bedre enn å dra til Norges beste by, med de beste menneskene for å se det beste innen humor? Jeg vet ikke.
