// foto: Antony Nobilo
Jeg drømmer meg bort i andres bilder som er tatt i den litt varmere årstiden enn den vi er inne i nå. Farlig. Har lyst til å ta på meg shorts, singlett, noen smykker rundt halsen og løpe ut i Oslos gater barbeint. Det siste hadde jeg nok ikke gjort om været tillot det heller men.. Jeg får tenke positivt om ullgensere, votter og tykt yttertøy enn så lenge.
Mange funderer nok på hva som egentlig er meningen med livet. Du tenker på det konstant, eller kanskje tanken aldri har slått deg? Det konkrete spørsmålet er «Hva er meningen med hvert enkelt liv?» Hva meningen med ditt eget liv er. Selvfølgelig er dette noe hver person mener forskjellig om, og man kan diskutere i flere århundre. Ingen svar er riktig eller galt. Jeg mener at man ikke er født til å utføre en spesiell oppgave. At hver person kommer seg gjennom livet på sin egen måte. Det er hendelser og hindringer som former personen. Fortiden er til for å glemmes, nuet er til for å leves og fremtiden er til for å utforskes. Du stopper kanskje opp en eller annen gang og lurer på om livet egentlig er verdt å leve. Om verden ville gått sin gang uten deg, eller om du faktisk gjør en forandring.
En eller annen gang vil verden gjøre en forandring nettopp på grunn av deg. Det trenger ikke være at du direkte påvirker den, men ved indirekte berøring eller ved små detaljer. Det at du gleder en annen person. At du gir liv til en annen person. At du står for di meningene du har bygget opp. Ved hjelp av bilder, malerier, tekster eller sanger kan du påvirke omgivelsene. Det gjelder å sjokkere. Det hjelper ikke å komme en halv time for sent, og si at du mener det samme som de andre.
Hva mener du?
Det er rart hvordan en person kan gå fra å være totalt fremmed, til den du ikke kan leve uten. Den du må se fjeset til eller høre stemmen til når du våkner. Den du deler svette og spytt med. Den du forteller absolutt alt til. Den du stoler mest på.
Det enda rarere er at personen som betydde alt for deg, en dag ikke betyr noe lenger. At personen du fortalte alt til, forteller du ingenting til mer. Du vil aldri se personen mer. Du vil aldri høre personen mer. Det nærmeste den personen kommer ditt DNA, er gjennom hårstrået som sitter igjen på T-skjorten.
For hver gang dette skjer finner du seg selv på ny. For så stor innflytelse har andre personer på deg, enten du vil det eller ikke.
Da sitter vi her igjen da. Grevinnen og hovmesteren er ledd ferdig. Tre nøtter til Askepott begynner om få strakser og Reisen til julestjernen bare venter på å få oss i julestemning. Disneys juleshow må være det jeg gleder meg mest til, på svensk. Jeg har sett det på svensk siden jeg var bitteliten. Det å se det på norsk blir så feil.
Da må jeg bare ønske alle sammen god jul!
Jeg klarer ikke å fatte at det er lille julaften! Da jeg satte mine bein innenfor Frederik II for tredje gang trodde jeg at året skulle henge seg på en snegle med slim(?) problemer. Men her er vi, og tiden har bare rast forbi. Om et halvt år må jeg klare meg selv i tigerstaden, nye venner, ny skole, ny, ny, ny. Alt bli nytt. Den trygge tilværelsen raser som en mur og bortskjemte lille meg har ingen å lene meg på lenger.
Jeg må lære meg at penger ikke vokser på trær. At rommet ikke rydder seg av seg selv. Og at det i kjøleskapet kommer fra en butikk. Jeg gruer meg..
Den fine krona jeg hadde på meg på jobb i går.
Har du noen gang følt at alt går din vei? At alt stemmer. Du er på talefot med håret ditt igjen. Urenhetene i ansiktet ditt trekker seg tilbake. Bildene du tar, kunne ikke blitt bedre og vennefronten er herlig. Du føler bloggen går bra, når den går dårlig. Du står opp om morgnen med et smil om munnen. Du detter ikke ned i kjellern når du ser deg i speilet, selv om håret ditt ligner mer på en veiforvirret turist. Ting går på tryne, men du bryr deg ikke. Du har ingen anelse om hvorfor det er slik, men liker det!
Jeg har det slik akkurat nå, hvorfor? Ikke spørr meg.
Min fasinasjon for hender, ringer, armbånd og neglelakk i alle regnbuens farger, kommer dessverre ikke til å ende på en stund. Marineblå og mintgrønn står øverst på listen min denne gangen. Ringen på bilde er søper søt, fra Bik Bok. Neglelakken heter «Blue my Mind» og er fra HM. Fargen avviker noe.
Det er nesten så jeg glemmer at jeg har et kamera. Mest av alt glemmer jeg at det er jul! Jeg har ikke kjøpt en eneste julegave enda. Det skulle jo vært nok, men jeg vet ikke hvor mange jeg skal kjøpe til heller. Nei, noen får dra meg lagsomt inn i fuglekassa og sparke meg fort ut igjen. Om det skulle ha noen effekt er uvisst, men kroppen hadde kanskje begynt å reagere. Forhåpentligvis.
Jeg kan jo summere di siste fraværende ukene. Inspirasjonen tok litt vel tidlig juleferie. Helgene går til prosenter og promille. Det å våkne med angst dagen etterpå er da ikke til å unngå. Ukedagene går til noe litt mer fornuftig, som skolearbeid, jobb, henge på facebook – hvor fornuftig dette er kan kanskje diskuteres, prøvelesing og alt som hører med. Videre har jeg har satt fyr på håret mitt. Jada, full flamme. Funnet ut at jeg har altfor mange kjoler – eller klær generelt – men ingenting å ha på meg(?). Trodd at å løpe i en og en halv time en gang, er de samme som å løpe tretti-minutter tre ganger. Funnet tilbake til gammel herlig musikk. Kjøpt sko jeg ikke hadde råd til. Noe positivt er at jeg er ferdig med kjøretimer..
..men prøver, innleveringer og fremføringer, de slutter aldri! Vi liker å høre på hverandres ulykker, det er ikke til å unngå.
Du tenkte på det konstant. Forteller deg selv av veien er stengt. Det er ingen gjennomkjøring lenger. Jo mer du sier til deg selv at du ikke skal tenke på det, jo mer gjør du det. Hjernecellene dine går lei, roper etter hjelp. Du holder ikke ut mer. Kan det ikke bare legge seg? Kan ikke tankene bare stoppe? Forsvinne. Ønsker at dagene skal løpe forbi, slik at smerten ikke når igjen.
Du vil tenke på det. Det er det eneste som betyr noe for deg, det som får deg opp om morgnen. Du vet det er dumt. Vet at det står på sammen linje som å vinne i lotto. Du ønsker deg store evner. Evner du ikke er helt sikker på om du ønsker deg. Det kan såre, det kan gjøre deg varm, glad, smilende. Reddselen for at det ikke fortsetter, sitter godt i deg. Ikke et eneste svar, ikke et eneste hint. Du tørr heller ikke spørre. Du vet det er over. Helt over. Håpet sitter likevel løst over pannen.
Blanke dråper drar seg ut, ned. Du prøver tappert å ikke vise, ikke prøve. Hintene du sender bli ikke tatt. Det perfekte sitter forran nesen på deg, det er slik du alltid har forestilt deg det. Innerst inne vet du at du savner noe du aldri har hatt og – noe du på dette tidspunktet – ser ut til å aldri få. Du er flau over å være patetisk. To magneter uten samme tiltrekningskraft går ikke sammen. Du vet det er fler, men vil være den eneste. Mykt, mykt. Stryker der du liker det. Tvinner fingre. Sier ting du dåner av.
Det har kjørt seg helt fast, og Falken kommer ikke på en stund.
Blir sur av «Twilight-fans» som kaller seg fans uten å ha lest bøkene. Filmen er kun en liten del av hele konseptet. Jeg skal ikke si noe på at filmen er bra uten å ha lest boka. Selv opplevde jeg det da jeg så Twilight. Når man ser en film etter å ha lest boka kan man ikke la være å være kritisk. Slutten på filmen var helt bak mål. Møte med Voltaire vampyrene var litt mer voldsomt enn forventet. Og depresjonen til Bella kom ikke helt frem. Jeg kan trøste meg med at bøkene er helt fantastiske og at musikken ligger på lik linje! Favoritt sangene mine fra Twilight og New Moon finner dere her.
