Jeg kan ikke beskrive hvor utrolig (!!) deilig det er med sol. Så da fikk jeg lyst på farger! Kjøpte en lyserosa bukse på HM, den nye i Bogstadveien, 50 m fra meg. Den er fantastisk! Og en rød bukse på Cubus. Forelsket meg helt i den røde. Jeg har lyst til å smile som en idiot og sitter og ser opp på den blå himmelen. Oslos gater er nesten snøfrie, så dette går den riktige veien. Bare noen måneder til bikini, shorts og sandaler..
Jeg vil ha sommer, vår, vinter og høst annenhver dag.
Nå har jeg nettopp hatt photoshoot med katta. Jeg løp etter han gjennom hele bakgården og hagen. Det endte med at han klatret opp i et tre. Etter noen febrilske forsøk på å komme seg ned igjen måtte jeg hente han. Takken jeg fikk var at han bet meg i leggen og angrep armen min etterpå. Er det slik det er å jobbe som fotograf? Da står jeg pent over.
Ser du han?
Jeg er så glad. Det er rart hvordan solen kan snu humøret. Her sitter jeg i bikini og kjole, og gjett hva! Det er ikke for kaldt til å gå ute, barbeint til og med. Hadde jeg klart, skulle jeg smilt fra øre til øre. For å feire dagen (solen) tok jeg med meg kameraet mitt ut. Hva er vel bedre enn krokus på det første ordentlige vårbilde?
Bildene har kanskje ikke et vårpreg over seg, men krokus = vår. Smile.
Jeg savner solen, eller dagslys generelt. Sommeren. Våren. Høsten. Solfylte sommer dager. Når solen begynner å varme vinteren til vår. Når solen strekker frem armene etter to uker med høstregn. Når solen glittrer i den nylagte snøen. Solen er like fraværende som varmegrader nå om dagen. Jeg blir gal av å tenke på følelsen av varm asfalt under bare-føtter, lukten av nyklippet gress.
Bildene blir hundre ganger klarer i sol og dagslys. Jeg er ikke veldig stor fan av blitzen, den er altfor sterk. Nå på vinterstid er den blitt som en venn jeg ikke liker, men må omgåes med.
Gamle bilder fra september ’09. Redigert på nytt.
